Om oss

Om Naturløftet

En interesseorganisasjon for alle som ønsker å bevare norsk natur og beskytte den mot stadig større inngrep.

Formål

Naturløftet er en interesseorganisasjon for alle som ønsker å bevare norsk natur og beskytte den mot stadig større inngrep.

Naturløftet skal:

Jobbe for å øke samlet kunnskapsnivå rundt tilstanden i norsk natur i samfunnet, og bidra til at mest mulig natur blir bevart.
Fungere som et kontaktnettverk og samarbeidsforum.
Søke å fremme gode forhold for både private, næringsinteresser, kommune-/stortingspolitikere og andre samarbeidspartnere, gjennom positiv dialog og møtevirksomhet.
Drive folkeopplysning gjennom blant annet å formidle resultater og relevant forskning via sosiale medier og egen nettside.

Organisasjonen er politisk uavhengig og ikke tilknyttet noen energiselskaper eller partier. Vi ønsker å samle engasjerte enkeltpersoner, fagfolk og lokalsamfunn på tvers av politiske skillelinjer, forenet av ett felles mål: at norsk natur skal ha en fremtid.

Bakgrunnen for Naturløftet

Naturløftet ble til i møtet med en alarmerende realitet: Norge mister natur i et tempo de fleste ikke er klar over. NRK og NINA kartla i 2024 over 44 000 naturinngrep på bare fem år – 79 kvadratmeter natur hvert eneste minutt. Dette er ikke snakk om én stor katastrofe, men tusenvis av små vedtak som til sammen har dramatiske konsekvenser for biologisk mangfold, karbonlagring og levende lokaløkosystemer.

Bård Tufte Johansens dokumentarserie «Oppsynsmannen» (NRK, 2024) ga ansikt til dette problemet for 900 000 nordmenn. Den viste hva som skjer når naturpolitikk styres av tusenvis av kommunale enkeltvedtak uten nasjonal oversikt eller overordnet naturbudsjett. Som serien illustrerer, tas mange avgjørelser lokalt uten at beslutningstakerne ser det store bildet. Summen av disse avgjørelsene er en stille krise for norsk natur.

Naturløftet er ikke skapt av én dokumentar – det er drevet av et langvarig og bredere engasjement for at naturen vår skal tas på alvor i alle arealdiskusjoner. Vi er heller ikke imot utbygging per se, men vi krever at utbygging skjer med åpne øyne, full faktatransparens og et ærlig regnskap over naturens pris.

Kjernen i vår tilnærming er folkeopplysning: jo mer kunnskap innbyggere, kommunepolitikere og næringsliv har om naturens tilstand og verdier, desto bedre beslutninger vil bli tatt – ikke fordi noen tvinger dem, men fordi de selv ønsker det.

Vårt mål

Stoppe unødvendig og irreversibel nedbygging av norsk natur – særlig der rimeligere og mer arealeffektive alternativer finnes.

Vår tilnærming

Faktabasert, uavhengig og balansert. Vi siterer primærkilder som NINA, Havforskningsinstituttet, Artsdatabanken, NGU og internasjonale fagrapporter.

Vår motivasjon

Vi elsker norsk natur – fjordene, fjellene, skogene, myrene og sjøfuglen – og mener den er verdt å kjempe for med kunnskap og overbevisning.

Vårt arbeid

Folkeopplysning er det viktigste arbeidet Naturløftet gjør. Vi arbeider for at kunnskap om naturens tilstand skal bli allment tilgjengelig og forståelig – for kommunepolitikere, innbyggere, næringsliv og beslutningstakere på alle nivåer.

Vi tror på «gulrot, ikke pisk»: positive insentiver og konstruktiv dialog er mer varig og effektivt enn forbud og reguleringer alene. Vår ambisjon er å bygge et kunnskapsgrunnlag som gjør det naturlig – og attraktivt – å ta beslutninger til naturens beste.

Les mer om opplysningsarbeidet vårt

Kontaktnettverk og samarbeid

Naturløftet fungerer som et kontaktnettverk og samarbeidsforum. Vi ønsker å knytte sammen privatpersoner, fagmiljøer, lokalpolitikere og næringsinteresser som alle har en interesse av at norsk natur forvaltes på en kunnskapsbasert og fremtidsrettet måte.

Vi søker å fremme gode forhold gjennom positiv dialog og møtevirksomhet – ikke ved å konfrontere, men ved å informere, samle og bygge felles forståelse. Organisasjonen er åpen for alle som deler formålet, uavhengig av politisk ståsted.

Kjernekraft – den naturvennlige energikilden

Energibehovet i Norge vil vokse til anslagsvis 180–260 TWh i 2050 (Statnett/NVE). Det betyr at vi trenger mer kraft – og spørsmålet er ikke om vi skal bygge, men hva vi skal bygge og hva det koster naturen.

Et enkelt SMR-reaktorverk på 300 MW bruker 4–6 hektar. Den samme mengden kraft fra havvind krever 100–150 km² havflate, med kjente negative effekter på sjøfugl og marine pattedyr dokumentert av NINA og Havforskningsinstituttet. Fra et rent naturvernperspektiv er kjernekraft ikke bare et alternativ – det er det smarteste alternativet vi har for en kraftkrevende fremtid.

Det er dette vi mener med Naturløftet: å løfte naturen inn i energidebatten og insistere på at arealkostnaden er en reell og legitim del av regnestykket.

Les faktarapporten om kjernekraft i Norge

Vil du bidra?

Vi ser etter engasjerte fagfolk, skribenter, jurister og formidlere som deler vår lidenskap for faktabasert natur- og energidebatt.

Bli med