Havvind markedsføres som «naturvennlig» fordi turbinene står i havet. Men forskning fra NINA, Havforskningsinstituttet (HI) og danske liknende studier viser et mer komplisert bilde for sjøfugl og marint liv.
Sjøfugl: Barriere-effekten
NINAs MARCIS-prosjekt (Marine and Coastal Infrastructure for Species, 2025) dokumenterte at sjøfugler aktivt unngår havvindparker på opptil 15–20 km avstand. Dette kalles barriere-effekten: fuglene omflyr turbinene i stedet for å fly gjennom dem, noe som øker flyavstandene og energiforbruket i en periode av livet der energi er kritisk.
Særlig utsatte arter i norske farvann:
- Havsule (Morus bassanus): En av Norges mest ikoniske sjøfugler. Hekker i kolonier og flyr lange strekk over planlagte havvindområder (Sørlige Nordsjø II, Utsira Nord).
- Lunde (Fratercula arctica): Allerede under press fra klimaendringer og bortfall av tobis. Havvindbarriere øker næringsstresset.
- Lomvi (Uria aalge): Hekker langs norskekysten og beiter i åpne havområder. Sårbar for kollisjoner og arealpress.
Hva dansk forskning viser
Danmark har drevet havvind siden 1991 og har lengst tidsrekker med data. En studie fra Aarhus Universitets DCE-senter (2023) fulgte fuglebestander rundt Horns Rev og Kriegers Flak over 15 år. Funn: Vadefugler og havdykkere viste signifikant bestandsnedgang i en radius på 10–15 km fra anleggene, kontrollert for øvrige faktorer.
Havforskningsinstituttets rapporter fra 2024 dokumenterer også vibrasjoner og støy fra turbinpæler under vann. Dette påvirker lydfølsomme arter: nise, steinkobbe og ålegressenger der fiskelarvene gyter.
Hva Naturløftet mener
Havvind er ikke «grønt» i betydningen «uten naturkostnad». Det er et energivalg med reelle, dokumenterte effekter på norsk marin natur. Vi mener dette ikke betyr at havvind alltid er galt – men det må inn i et ærlig regnestykke mot alternativene, inkludert kjernekraft.
Kilder: NINA MARCIS-prosjektet 2025, Havforskningsinstituttet 2024, DCE Aarhus University 2023, NRK/NINA satellittanalyse 2024.